MINE FORMØDRE - SOM VAR KNYTTET TIL GÅRDEN KORSEBERG -

MEN OGSÅ FRA FORSKJELLIGE GÅRDER OG PLASSER I TORSNES.

Skrives til ære for min pappa som fortalte og fortalte, men det var ikke mye som ble lagret i min hukommelse. Jeg har gjort det godt igjen nå. Så langt det kan ventes av meg.

«For Herren er en dag som tusen år og tusen år som en dag» - 2.Peters Brev 3.8

GEN 1: MEG SELV

SOLVEIG HELENE KORSEBERG født 14. november 1942 - og min søster Ingebjørg Synøve Hermansen Korseberg født 18. november 1936.

GEN 2:

MIN MOR:

JULIE HELENE KORSEBERG født Høyum i Onsøy den 17. august 1909 – død 20. april 2001 på Korseberg. Se eget kapittel under Min minnebok. Hun var gift med min far:

OLAV KARSTEN KORSEBERG født 26. mai 1902 – døde 29. juli 1986, på Olsok.

HANS MOR var:

GEN 3:

IDA OTHILIE KORSEBERG - født Djupvik i Lyngen 28. juni 1875 – døde 4. april 1955 på Korseberg.

Se historien om «Jordmora på Korseberg» og hennes livshistorie under gården Korseberg www.korseberg.com

IDA OTHILIE var gift med min farfar THOMAS FERDINAND KORSEBERG født 9. desember 1875 – døde 22. mai 1946.

GEN 4:

MIN OLDEMOR KAREN var gift med min oldefar OLAVES BERONIUS GABRIELSEN KORSEBERG født 24. februar 1845 på Hvaler – døde 3. mai 1913 av kreft på Korseberg var:

KAREN HENRIKSDATTER født 3. oktober 1850 på Strandløkka – død 4. april 1936 på Korseberg

KAREN var datter av Fredrikke Marie Christensdatter, Skalle og Henrik Eliasen, Kloppa.

KAREN var født utenfor ekteskap. Moren Fredrikke var enke og hadde voksne barn da hun ble gravid med Karen. Faren, Henrik, var gift og hadde familie. Det var nesten århundrets skandale da Fredrikke som var enke på gården Skalle, og satt ganske godt i det, ble gravid med en gift mann. Hun ble forvist til en liten hytte som hørte til Skalle, den het Strandløkka, hvor hun fødte Karen i samme år. De levde sitt stille liv der i 12 år inntil Fredrikke giftet seg igjen. Det var en kamp for tilværelsen med uhyre små midler. Det står igjen bare noe av muren og noen syrinbusker på plassen. Det var rørende å besøke stedet.

Min oldefar OLAVES BERONIUS GABRIELSEN, født 24.februar 1845 på Singeløya, Hvaler – død 3. mai 1913 på Korseberg, forelsket seg i KAREN. Det var ikke i orden for hans far, Gabriel Iversen, Korseberg og hans kone Berte Nilsdatter, Ødegården. De var gårdeiere! Det var visstnok Gabriel som nektet Olaves å gifte seg med KAREN. Hun hadde ikke samme status og var ikke god nok. Karen ble gravid med det eldste barnet, som ble Grete Olava og Grete Olava var over ett år (født 1874) før de fikk lov å gifte seg. Da var Karen gravid igjen, nå med min farfar Thomas Ferdinand (født 9.desember 1875) før de fikk lov å gifte seg! Da var det ingen annen råd. Og Karen fikk flytte inn på Korseberg som gift kvinne og husfrue. Jeg går ut fra at Karen kom til Korseberg som tjenestejente, som var vanlig. Karen og Olaves fikk også ei jente, Antonette, som døde 3 år gammel av halsesyke (difteri). Senere kom August Jørgen i 1886. Tippoldemor Berte levde til 1890 og det var vel hun som i realiteten var husfrue på gården så lenge hun levde. Karen var med i bygda og var medlem av Kvinnefoeningen, Det Norske Misjonsselskap.

Det gamle hovedhuset på Korseberg hadde plass til minst to familier. Det ble revet cirka 1900 og min oldefar Olaves bygde nytt, romslig hus, som sto ferdig et år etter. Min pappa Olav fortalte at kjøkkenet i det gamle huset hadde jordgolv. Under krigen med svenskene 1808 ble det skutt kanonkuler mot huset og disse ble funnet i veggene da huset ble revet. Den største kanonkulen på cirka en kg, har jeg arvet og min søster Synøve arvet tre mindre. Det var soldater som kom fra Fredrikstad som nok har hatt en grunn til å beskyte huset. Det sto svenske tropper i Holm. Det er vel mest sannsynlig at det var trefning mellom norske og svenske soldater. Veien går like ved siden av hovedhuset.

På den tiden bodde en Hans Haraldsen, gift med Kari Henriksadatter, der. De var far og stemor til Lene Maria som var gift med Peder Nilsen Korseberg. Han er gravlagt under en jernplate ved kirken. Lene Maria er født på Korseberg, men det var ikke vår familie.

Det er omfattende historie om min oldefar Olaves på side 432 BIND 3. Det tas ikke med her, da dette er fortrinnsvis kvinnehistoriene. Men Karen hadde en robust, stor og sterk mann, med litt av et munnhell. Det virket ikke som om han var så fin på det, men han var med i mye av bygdas styre og stell. Det kom nok Karen til gode. En del moro var det nok også da Olaves spilte fiolin og alle 4 brødrene sang firstemt når de kom sammen. Min pappa fortalte det.

Olaves og Karen hadde bygget et hus til, det som skulle være kårbolig var ferdig i 1907. Det var det som etter hvert ble hovedhus på øvre Korseberg. Det var litt av en investering med to hus. På den tiden var gården ikke delt og økonomien var god.

Min mor Julie, som kom til Korseberg 1935, husker Karen som en meget beskjeden og forsiktig dame. Hun kom opp til øvre Korseberg (det var etter gårddelingen og hun var enke og døde 1936) og ba så pent om penger, avdrag på gården. Gårdenparten var jo kjøpt av farfar Thomas og senere min far Olav. Hun toet sine hender, sto og rugget fram og tilbake og fortalte at hun ikke fikk noe penger av August og Gina (de hadde jo overtatt hovedhuset og gården nedre Korseberg). Gjerrige som de var. Gjerrige og herskesyke. Karen hadde det nok ikke så bra etter at Olaves døde 1913. Hun fikk et troll av ei svigerdatter som het Gina født Grønnerød i Skjeberg.

Karen hadde 7 halvsøsken fra Skalle. Hun og familien hadde vennskap med flere av dem som også hadde flyttet til Fredrikstad. Det var godt at hun ikke led så ille i familien. Situasjonen var nok ikke god for Fredrikke.

OLDEMOR KARENS mor var

GEN 5:

FREDRIKKE MARIE CHRISTENSDATTER, Talbergengen ved Holm.

FREDRIKKE MARIE CHRISTENSDATTER født 6. juli 1810 på Talbergengen – døde 27. september 1896 på Strandløkka. Hun var først gift til Skalle, ble enke og fikk så Karen. «De var pene mennesker på Skalle», utsagn. Fredrikke selv bar visstnok mye en fin kysehatt med stor sløyfe. Men vi kan ikke finne igjen noe bilde. Så litt fornem var hun nok så lenge hun var gift med Hans Gundersen Skalle. Fredrikke flyttet til Strandløkka 1850, det året Karen ble født, og giftet seg igjen 12 år senere. Fredrikke døde der i 1896.

GEN 6:

FREDRIKKE MARIE HADDE EN MOR SOM HET

ANNE TORBJØRNSDATTER født 21. mai 1786 på Talbergengen (og far som het Christen Fredriksen) TANGEN Store, på Tangen 1810

Anne hadde en mor som het:

GEN 7

MARTHE ÅSMUNDSDATTER (gift med Torbjørn Nilsen) Husvik

Men jeg vet ingenting om ovennevnte kvinner. Jeg kan bare tenke meg meget strevsomme liv i fattigdom.

Min oldefar OLAVES BERONIUS GABRIELSEN KORSEBERG hadde en mor som kom fra Fedje Ødegård i Torsnes og het

GEN 5:

BERTE NILSDATTER (født 1804, døpt 24. juni – død 27. oktober 1890 av lungebetennelse, på Korseberg). BERTE etterlot seg et nydelig, messing strykejern, med initialer BN 1820, som står på Korseberg. Det vitner om en ganske verdifull hjemmeøkonomi. Vanligvis var strykejern laget av jern, med trehåndtak. Ellers ble det meste fra boet stående på nedre Korseberg.

BERTE NILSDATTER hadde en mor som het

GEN 6:

MARTHE CARINE PEDERSDATTER født i Moss ca. 1761 – død 1809 av underernæring, begravd 19. mars – 47 år gammel. Det var under den engelske blokaden. Og selv på en gård ble det for lite mat. Krigen med svenskene var også i 1808. Det var konstante krigstrusler og nye skatter, helt fram til 1814.

MARTHE CARINE døde fra Jørgen 11 år, BERTE 5 år, Syver 3 år og Grethe Sophie 1 år. Marthe og Nils fikk skjøte på gården Ødegården av Krefting, Nes herregård i 1808, altså ett år før Marthe Carine døde. Da ble de endelig selveiere. Vi kan bare forestille oss hvordan det var skulle forlate så små barn og hvordan barna hadde det etter at mammaen døde. Faren giftet seg aldri igjen.

Det må nevnes at Marthes mann,

min tipptippoldefar NILS SYVERSEN født 1759, døpt 15. juli – døde 6. juli 1829 av vattersott (hjertesvikt) på Ødegård, han var kun en av 7 barn som levde opp på Ødegård i den generasjonen.

Se side 68 bind 3.

NILS SYVERSEN SIN MOR var

Gen 7:

GUNHILD FREDRIKSDATTER f. 1728 – 1800, begravd 8. juni. Hun ble 72 år, var født på Kvernebauen, en husmannsplass under Thorsø herregård. Det er nesten umulig å sette seg inn i sorgene som var på gården Ødegård ved å miste 6 barn, fra null år til 27 år. Men flest var små opp til 5 år. Det må nevnes at dødsårsakene var som regel meslinger, difteri, skarlagensfeber eller lungebetennelse. Gunnhild hadde altså 7 fødsler.

Gunhild hadde mor som het:

GEN 8:

BERTE LARSDATTER (og far som het Fredrik Bertelsen, Kvernebauen) ukjente data.

NILS SYVERSEN’S FORELDRE VAR GUNHILD FREDRIKSDATTER OG SYVER JØRGENSEN

Hans mor het: (hans far het Nils Sørensen 1694, enebygsler av gården 1698.)

ANNE NILSDATTER. Ukjent fødselsår. Hun ble gift med Jørgen Syversen født 1694 – 1764 på Ødegård.

Anne hadde, som alle kvinner på den tiden, ansvar for fjøset med 3 kuer. Det var 1 hest og 2 sauer. Tilbake til 1535 er det bare en enke som er nevnt på gården, ellers nevnes ikke kvinner. Gården Fedje Ødegård lå under Veelsgodset på den tid.

Anne og Jørgen (1694 – 1764) hadde i alt 5 barn, hvorav to barn døde som små.

------

GEN 6:

Min tippoldefar GABRIEL Iversen, født 1802 på Grinerød i Skjeberg, døpt 15. august – døde 25. mai 1874 på Korseberg, altså død et år før min farfar Thomas ble født. Han hadde en mor som het:

GEN 7:

ANNE KIRSTINE LARSDATTER (født 1781 på Roppestad i Torsnes - død 18. april 1863 på Nybøle i Borge)

og en far som het Iver Olsen Grinerød i Skjeberg. Iver ble enkemann i 1801 med 3 barn.

ANNE KIRSTINE var hushjelp på Grinerød da Iver Olsen ble enkemann i 1801.

ANNE KIRSTINE og Iver giftet seg. Gabriel ble født i 1802. Da hun senere ble enke, giftet hun seg med Ole Christiansen, Laverød i Borge, hvor Gabriel var med. Gabriel var eldst av fire barn og alle ble oppdratt der.

Anne Kirstine hadde fire barn med Iver Olsen, men hun fikk også flere barn på Laverød.

GABRIEL IVERSEN kjøpte Korseberg 1866 på auksjon for 4300 speciedaler og familien flyttet dit. Da var han gårdeier og fikk status som det. Han hadde først kjøpt og eiet halve Singeløya på Hvaler. En arv fra Singeløya er en gammel taburett av bjørk, platen er av et trestykke, som jeg har. En mellomstor kiste med initialer GI år 1830 står på nedre Korseberg. På nedre Korseberg står også en nydelig salong i rococco med rødt silketrekk. Et 1700-talls møbel. Siden Gabriel er grunn og opphav til at Korseberg kom i vår families eie, må jeg må føye til at han jobbet hardt og sparte penger. Muligens også en arv fra Grinerød. Gabriel tok tjeneste på Borge, «Tøllebørje» som var skyssstasjon (ved Borge kirke). «Han skysset svenske militære mellom Halden og Borge og Torsnes». Etter det ble han stallgutt på Thorsø. Året 1814 var han stallgutt og dette året ble godseier Gude myrdet. Det er skrevet mye om. Thorsø var full av svensker og befalet var stasjonert i hovedbygningen. Dette mislikte selvfølgelig Gude. Han hadde kone og mange små barn. I alle fall, Gude ble borte en natt og ble aldri funnet igjen. Fru Gude delte etter hvert ut klær etter mannen og Gabriel fikk en hvit vest. Selv om sølvknappene ble klippet av, så var det en pen vest. Den befinner seg på Korseberg. Gabriel må ha vært stor og sterk og med mye ressurser. Sønnene hans sang alltid firstemt, fortalte min far. Olaves var også dyktig på fiolin. Den ble arv til onkel Josef, som var med å starte korps på Hvaler. Mere i gårdshistorien.

Etter stillingen som stallgutt kunne Gabriel kjøpe halve Singeløen under Hvaler. Altså den ene av de to gårdene. Gabriel og alle søsken ble døpt og konfirmert i Hvaler gamle stenkirke fra 1100 tallet. Det var bla dobbelbryllup for to av døtrene den 14. november 1856. Se side 430.

Jeg måtte ta med denne historien for å forstå årsaken til at Korseberg kom i vår families eie.

GEN 8:

Min tipptippoldefar IVER OLSEN var første gang gift med Maria Svendsdatter (født 1760 på Rød – død 1800 på Grinerød). Iver og Maria var bosatt på Korseberg i 1791, men flyttet til Skjeberg og kjøpte Grinerød. Altså ble de gårdeiere og var ikke lenger leilendinger, som de fleste andre. Det var vel en medvirkende årsak til at Gabriel Iversen etter hvert kjøpte Korseberg da denne kom for salg på auksjon.

Se side 432 BIND 3

--------

SLUTTORD

Alle mine tapre formødre som jeg har skrevet om her hviler nå på Torsnes kirkegård. Bortsett fra Anne Kirstine som ligger på Borge. Det er underlig å tenke på når jeg går rundt der. De fleste navn er slettet og nye støtter er satt på, men jeg vet at de hviler rundt omkring og venter på oppstandelse. Jeg kan se fram til å møte alle sammen og få vite hvordan de egentlig hadde hatt det i livet. Livene hadde vært fylt med slit og mange barnefødseler. Antakelig mange slitte hofter og knær som ikke lot se reparere. For de som ble gamle da var det bare å bli liggende til sengs og vente på døden. Det var nok aldri mye å rutte med selv om de ikke egentlig var fattig.

Solveig Helene Korseberg

Kilder:

GÅRDER OG SLEKTER I BORGE OG TORSNES.

Der jeg henviser til sidetall og bind mener jeg alltid ovennevnte.

Hele gårdshistorien om Korseberg går fra side 417 – 437 BIND 3