I 1691 var det også 5 ungfe. I 1917 hadde gården 7 hester, 1 unghest, 2 folunger, 24 melkekuer, 1 okse, 5 ungdyr, 10 kalver, 4 griser, 3 smågriser og 30 høns. I 1964 hadde gården 4 hester, 20 kuer, 15 ungdyr, 5 griser og 25 høns. Husdyrholdet opphørte i 1974, men ble tatt opp igjen i slutten av 1980-åra med 4-5 storfe og 4000-5000 kalkuner årlig.

Offisielle oppgaver over utsæd og høyavling

Hvete Rug Bygg Havre Erter Poteter

1835 - 1 t. 2,5 t. 16 t. ½ t. 9 t.

1845 - ¾ t. 4,8 t. 22 t. 1,58 t. 23 t.

1865 1 t. 1,5 t. 3 t. 11 t. ¼ t. 12 t.

1875 - 1,5 t. 1,5 t. 18 t, 1/ t. 10 t.

I 1691 var utsæden ½ tønne blandkorn og 8 t. havre. I 1723 1½ kvt. blandkorn, 8 t. havre, 2 stg. hommelkorn og 1 stg. lin. I 1802 var hele utsæden 10 t. (som ga 3 fold). I 1875 ble det sådd 60 pd. grasfrø. I 1917 ble det høstet 600 kg hvete, 1900 kg rug, 18000 kg poteter og 56000 kg turnips, dessuten grønnfor på 12 mål. Høyavlinga var i 1691 24 sommerlass, i 1723 22 lass, i 1802 30 lass.

EIERFORHOLD I MELLOMALDEREN

Lite er kjent om Rud østre før bortimot 1600, men i 1401 fikk Oslo-bispen Eystein Aslaksson satt opp ei jordebok over kirkens eiendommer i hans bispedømme, og der står det at Eidsberg prestebol eide et øresbol ”jRudi vidr Modruduæit”, og dessuten lå det et øresbol til ”krossens”. Dette siste kan tyde på at Eidsberg kirke har hatt et kors, muligens et undergjørende kors, stående ved kirken, eller et alter viet til det hellige kors. I bispens jordebok finnes også nevnt et halvt øresbol i Rud til Hærlands kirke, uten at det framgår hvilken Rudgård dette gjelder. Etter reformasjonen var alle disse partene solgt eller makeskiftet, slik av Rud østre var blitt rent bondegods.

EIERE OG BRUKERE

Den første kjente brukeren på Østre Rud i nyere tid var Ingemund, som den 22.10.1591 var lagrettemann ved en delegang på Glomsrud. Den 10.06.1599 satte han sitt segl under et vitnebrev om tømmerhogst i prestegårdsskogen. Ingemund, som levde til 1630, var en velstående mann. Den første kjente oppgaven over hans jordegods er fra 1624. Han eide da hele Østre Rud på 1 skp.tge. Dessuten hadde han 8 lpd.tlg i Nord-Krossby i Trømborg og ½ skpd.tge. i Helgerud, sansynligvis i Rakkestad. Siden Ingemund sto som eier og bruker av Rud fra seinest 1590 til 1630, altså i 40 år, må han ha blitt en forholdsvis gammel mann. Hans sønn Bjørn Ingemundsen overtok gården i 1630 og føres opp i skattelistene fra høsten dette året. Han står som eier av Rud og de 8 lpd. i Krossby, noe som tyder på at han var eneste barn. Krossby-parten ble i hans eie til han døde omkring 1656. Den 22.1.1657 omtales han som død. I Helgerud eide han ingenting i 1630, men fra 1631 til 1635 står han som eier av 12 1/2 lpd. i denne gården. fra 1636 1 fjg. Fra 1641 eide han også 1 fjg. i Kleven fram til 1652. Bjørn var lagrettemann i tida 1648-1650. Han var med i bondeopprøret mot futen i 1648 og ble dømt til slaveri på Bremerholm i Kjøbenhavn, men slapp å sone straffen.

En liten historisk tilføyelse:

”Det var skrevet ut store skatter på grunn av krig og skattesystemet var lagt om fra å skulle betales i varer/naturalia til å betales i klingende mynt! Fogden skulle drive inn skattene og de kom stadig krav om ekstraskatter som bøndene protesterte på.

Kristian den 4. hadde vært konge. Han ble syk i begynnelsen av desember 1647 og døde på Rosenborg slott i København i slutten av februar 1648.”

Referert fra Norges Historie 1636-1648.

Bjørn Ingemundsen, død 1656

g.m. Birgitte Iversdtr. S. Løken (A), f. ca. 1610, død før 1652

Barn: 1. Ingemund Bjørnsen, overtok Rud

2. Goro Bjørnsdtr.

g.m. Svend Svinningen i Spydeberg

3. Agjerd Bjørnsdtr.

g.m. Asbjørn Svendsen Svinningen i Spydeberg/S. Ilen i Askim

4. Live Bjørnsdtr., f. ca 1645

g.m. Mogens Svendsen Himmerike (H)

En historie fra gården Søndre Løken i Askim

Bjørn Ingemundsen var gift med Birgitte Iversdatter født ca. 1610 på Søndre Løken. Hennes foreldre var Iver Olsen død 1652 og Marte Iversdatter død 1678 - 108 år gammel. (Brukte gården fra 1643-1650).

Iver Olsens far Ole Torersen brukte gården Løken fra ca. 1604-1643. Ole var lagrettemann ei årrekke.

I 1632 ble han og 11 andre lagrettemenn idømt ei bot på 3 1⁄2 rdl. hver fordi de ikke ville forsegle en dom retten hadde avsagt mellom ″Kongelig Majestet″ og en mann som hadde slått ei kvinne så hun senere fødte et dødt foster. Samme år ble også Ole dømt for skyssforsømmelse.

Vi møter også Ole Torersen under ei trolldomssak i 1624. Kristoffer Larsen i Enebakk sto for retten tiltalt for bla. å ha deltatt i selskap hos fanden på Filefjell. Da han skjønte at det bar mot ″bål og brann″ for seg, anga han 8 andre for også å ha gjestet fanden på Filefjell, blant andre Ole Løken fra Askim. Ole ble beskyldt for å ha vært skrivekarl for fanden under heksesabbaten på Filefjell, men ble riktignok frifunnet.

Historien er hentet fra Gårdsbok for Askim side 251-254.

Etter Bjørns død ble Rud brukt av en Amund (f. ca. 1632) fra 1656 til omkring 1670. I 1664 hadde han en 12 års gutt, Jørgen Tollefsen, som tjenestedreng, og en husmann på 60 år, Dagfinn Kristensen. Om Amund er lite kjent, bortsett fra at han sommeren 1656 kom for retten for at han og Hans Nielsen trommeslager hadde vist ”uskikkelig levnet”. Natt til en søndag i våronna hadde de røket opp i slagsmål hos Jens og Ellen på Morkampen og i kampens hete hadde de slått Ellen. I 1670 brukte Amund halve gården Skavogg i Askim, for så å være leilending på Rud for Bjørn Ruds arvinger.

Ingemund Bjrønsen hadde arvet 12 lpd. i Rud og de tre søstrene fikk hver 21/2 lpd 6 bmrk. Etter faren. I 1672 kjøpte Ingemund partene av to av svogrene, mens han makeskiftet med Mogens Himmerike, som fikk 4 lpd i Øyestad i Trøgstad mot vel 2 lpd i Rud. Fra 1663 sto han oppført i skattelistene som Ingemund Bjørnsen i Askim, - Ingemunds kone Tore, datter av Guttorm Larsen Aslerud i Trøgstad, bragte med seg 10 lpd odelsjord i Bøkkelstad i Trøgstad. Ved sin død i 1692 eller 1693 rådde Ingemund dessuten over 2 lpd. 6 bmrk. i Aslerud i Trøgstad, samt 21/2 lpd. 4 bmrk. i hver av gårdene Øvre Holter og Nedre Holter i Askim. Det var gårder som i et par generasjoner hadde tilhørt Tores slekt på Aslerud. Ved sin død eide Ingemund hele Rud. Nettoformuen ved skiftet var på 176 rd. 3 ort. (Skj. 9.2.1693). En militærmatrikkel fra ca, 1690 oppgir at Ingemund da hadde brukt Rud i 17 år, men at han ikke kunne leve av gården, og at han bare hadde en 14 års gutt, Erik Hansen, som eneste tjenestegutt.

Ingemund Bjørnsen, f. ca. 1635, død 1692/93

g.m. Tore Guttormsdtr. Aslerud. i Trøgstad, f. ca. 1648, død 1729

Barn: 1. Berte Ingemundsdtr., f. 1672, død 1737

g.m. Stener Knudsen Hol (A) f. 1666, d. 1737

a. Angjerd Stenersdtr., f. ca. 1700, 1742

g.m. a. Ole Jonsen Øvre Hol (A) f. 1685, død 1741

b. Ole Torgersen Øvre Hol (A) fra Kjeserud (E)

b. Eli Stenersdtr. F. 1710, død 1799

g.m. Hans Holmsen Eikeberg, lensmann i Enebakk

Se ellers slektsregister – også side 176 i Gårdshistorie Eidsberg bind III.

Etter Ingemunds død giftet Tore Guttormsdatter seg med Torer Evensen Østereng, som overtok drifta av Rud. Han var en vel ansett mann, var prestens medhjelper i denne delen av bygda i hver fall fra 1720, og han var lagrettemann i 1696 og 1702 og opptrådte ved et ekstrating i 1718. Ved den svenske gjennommarsjen i 1716 mistet han kobber, messing, tinn, senger, lintøy og husgeråd, dessuten 41/2 rd. i penger og videre korn, mjøl og malt, matvarer og våpengevær og led skader på hus og gjerder til en samlet verdi av 101 rd 3 mrk. Den 5. november 1716 fikk Torer tingvitne på at ”hans GaardeBrever, SkifteBrever og Skiøder hans paaboende Gaard Rud og andre Jordeparter vedkommende er af Fienden borttagen, da hand (dvs fienden) i denne Sommer wed hans Gaard havde sin Lejer (=leir), hvilket hand av Retten begjierede beskreven, som ham ikke kan negtes”.

Etter at Torer giftet seg med Tore Guttormsdatter sto han også som eier av Rud, selv om gården tilhørte hennes første manns eneste arving Berte. Da Tore døde i 1729, ble arven gjort opp. Forholdet mellom Torer Evensen og stedattera og hennes folk må ha vært svært godt, for Torer fikk beholde alt løsøre etter Tore Guttormsdatter, mens Stener Knutsen Hol i Askim fikk gården Rud gjennom sin kone Berte Ingemundsdatter. Torer skulle få bli på Rud så lenge han levde mot å betale landskyld til Stener Hol. Hvis Torer giftet seg igjen eller flyttet fra Rud, ”skal ieg Steener Hoel betale ham 10 rkd. Og Torer Rud at efterlade på gaarden 3 skab, bord og bænker med Al Nagle fast Innredning I Stuen”, som også skulle bli der etter hans død (Skj. 27.6.1729.)

Berte Ingemundsdatter levde til våren 1737. På skiftet etter henne på Hol i Askim ble Rud taksert til 350 rdl. Hennes mann Stener Knutsen tilhørte en velstående familie, og boet eide foruten Hol (A) og Rud € også 15 lpd i Fossum (A), 5 lpd i Nygård /A), 1 kpd i Nordre Ilen (A) og ½ skpd i Øvre Holter (A). Enkemannen beholdt Hol, mens barna delte de øvrige gårdene mellom seg. Dattera Ingeborg Stenersdatter arvet 15 lpd 2 rem. 8 mbrk. i Rud med åsete over hele gården, mens Angier fikk de øvrige 4 lpd 1 rem. 1 bmrk. (Skj. 2.5.1737)

På skiftet etter Ole Jonsen Hol (A) ble Angiers part i Rud delt slik at Angier fikk halvparten og barna hennes den andre halvdelen. Taksta på Rud-parten var 75 rd. Boet hadde dessuten parter i Hol (A), Berger i Trøgstad og Raknerud i Båstad. Disse partene ble delt på samme måten som parten i Rud. (Skj. 1.3.1742). Da Angiers barn Jon og Karen døde i 1744, ble gårdpartene igjen delt mellom arvingene. (Skj. 9.11.1744). I 1752 døde Angier på Hol, og bl.a. parten i Rud (vel 21/2 lpd) ble delt mellom hennes tredje mann Ole Torgersen og hennes barn fra tre ekteskap. (Skj. 10.8.1752).

Mens eierne av Rud bodde utafor Eidsberg, ble Rud fortsatt drevet av Torer Evensen, som giftet seg annen gang med Jøran Rasmusdatter. Hun var datter av Rasmus Bentsen Klemetsby i Rødenes og Tollaug Stenersdatter fra Ysterud i Rødenes. Tollaug ble enke omkring 1720 og giftet seg i 1723 med Truls Torersen Skofterud (hans fjerde kone). Hennes datter Jøran var på Skofterud da hun giftet seg med Torer våren 1730,. Torer og Jøran ble på Rud til omkring 1740, da Torer døde.

Torer Evensen fra Østereng, død ca 1740/41

g.m. a. Tore Guttormsdatter f. ca. 1648, død 1729

b. Jøran Rasmusdatter Klemetsby i Rødenes f. ca. 1696, d. 1781

1. Tore Torersdatter f. 1731

g.m. Svend Villumsen NV Hoie

2. Even Torersen f. 1734

3. Rasmus Torersen f. 1736 død 1740

4. Amund Torersen f. 1740

Jøran Rasmusdatter giftet seg i mars 1743 med Syver Olsen, som da bodde på Lystvet o Skiptvet, men opprinnelig kom fra Mellom-Skjolden i Askim. Samme året som han og Jøran giftet seg, kjøpte han Torkelsrud, der de bodde fram til 1754, da de kjøpte Moen i Askim.

Siden Ingeborg Stenersdatter og hennes mann Halvor Svenningsen eide en del i Rud, var det naturlig at de overtok gården da den ble ledig ved Jøran Rasmusdatters ekteskap med Syver Olsen og flytting til Torkelsrud i 1743. Ingeborg fikk en sønn på Rud i mars 1743, på de tider Jøran flyttet til Torkelsrud. I 1747 utstedte Halvor Svenningsen bygselbrev til svogeren Ole Torersen Hol (A) på part i Hol, mens Halvor fikk bygselbrev på Oles part i Rud på vel 4 lpd. (Bs. 29.3.1747.) Halvor brukte Rud til han døde ved juletid 1751. Boet viste at han da eide vel 15 ½ lpd i Rud til en verdi av 275 rd. Dessuten eide han 10 lpd i Hol (A) til 100 rd. Begge deler var Ingeborgs arv. Parten i Rud ble overtatt av Ingeborg. (Skj. 13.4.1752.)

Halvor Svenningsen fra Børen i Heli sogn i Spydeberg f. ca. 1711 død 1751

g.m. Ingeborg Stenersdatter Hol (A) død 1785

Barn: 1. Svennung Halvorsen

2. Anders Halvorsen

3. Stener Halvorsen f. 1743

4. Berte Halvorsdatter f. 1745

5. Ingemund Halvorsen f. 1748

6. Olaug Halvorsdatter f. 1751

I oktober 1753 giftet Ingeborg seg med Amund Olsen Karlsrud fra Trøgstad, og de sto for gårdsdrifta på Rud inntil gården gikk over til nye eiere. På ettervinteren 1756 solgte Ingeborgs slektninger i Askim og Enebakk sine vel 4 lpd i Rud til Amund Olsen for 75 rd (Skj. 2.3.1756). Amund eide dermed hele Rud. Mot slutten av året 1756 opptok imidlertid Amund et lån på 600 rd. Hos svogeren Gulbrand Olsen Kalsrud på 5 åremål (15 år), mot pant i Rud. (Obl. 13.12.1756). Vel fire år senere flyttet Gulbrand, som var gift med Amunds søster Mette Olsdatter, til Møklegård i Trøgstad og brukspantet i Rud ble overført til Arne Nilsen Glomsrød i Rokke sogn i Berg for 600 rd. (Transp. 16.1.1761. Amund; Ingeborg og sønnen Halvor flyttet til Kalsrud i Trøgstad.

Amund Olsen Kalsrud i Trøgstad f. 1728

g.m. Ingeborg Stenersdatter , død 1785

Basrn: 1. Halvor Amundsen f. 1754 på Rud, på Lødengen i 1805

2. Anne Amundsdatter f. 1761

g.m. Torer Hansen N. Vikeby i Rødenes

Etter alt å dømme Ble Rud drevet av leilendinger etter at Amund og Ingeborg flyttet til Trøgstad. Det var først i 1771 Amund Olsen Kalsrud skrev ut skjøte på Rud til Arne Nilsen for 1076-2-0. (Skj. 26.2.1771). Likevel er det mye som tyder på at Arne Nilsen kom fra Åmot i Degernes til Rud ikke så lenge etter at han overtok Rud som pantegods. I oktober 1771 døde Arne på Rud, og på skiftet ble gården verdsatt til 700 rd. Pernille fikk halve gården, og resten ble delt i småparter mellom de seks sønnene og de to døtrene. (Skj 10.1.1772)

Arne Nilsen fra Degernes f. ca 1710, død 1771

g.m. Pernille Halvorsdatter fra Degernes f. ca. 1709 død 1781

Barn: 1. Halvor Arnesen Rud f. 1736, overtok Rud

Se resten av søskenflokken i slektsregister.

Side 181 Eidsberg gårdshistorie bind III.

Pernille ble boende på Rud til hun døde i 1781, men det var nok den eldste sønnen Halvor som sto for gårdens stell. Etter Pernilles død fikk Halvor skjøte på 15 lpd i gården fra sine søsken for 525 rd. (Skj. 018.4.1782.) Søsteren Johannes’s part på vel 1 lpd fikk han kjøpt av Peder Villumsen for vel 58 rd. I 1786. (Skj. 22.3.1786.) Halvor var født på Åmot i Degernes. Han giftet seg midtsommers med Olaug Svennungsdatter, datter av Svennung Pedersen Julsrud i Degernes. Hennes mor Ingeborg Gudmundsdatter giftet seg etter Svennungs død (1741) med Ole Larsen (viet 1757) og flyttet til Udal. I 1787 kjøpte Halvor Arnesen grannegården Kolstad. Halvor døde allerede 8. mars 1792 og var da en velstående mann. Registreringen av boet viser at der var 3 hester, 9 kuer, 2 tjorer, 3 kalver, 8 sauer, 2 værer, 1 geitebukk, 3 griser, 1 gås og 1 gasse på Rud. Av avlinga fantes på Rud og Kolstad 16 skpd høy og 8 skpd halm. Rud ble versatt til 1400 rd. Mens Kolstad ble solgt på auksjon for 835 rd. Boets bruttoformue kom opp i 2460 rd. Etter at de fem umyndige barna hadde fått 100 rd. hver forlods, sto det vel 1068 rd. igjen til deling. Olaug fikk 534 rd. (halve boet), hver sønn fikk 88 rd. 13 skl. og hver datter 44 rd 6 ½ skl. (Skj. 26.10.1792)

Olaug sto for gården til 1805. Da oppga hun boet og tok føderåd hos den eldste sønnen Svennung, som hadde drevet Nord-Moen i den tida Olaug drev Rud. Døtrene fikk hver 40 rd. i hjemmegifte, og av de 329 rd. som ble igjen til deling, fikk hver sønn 60 rd. og hver datter 30 rd. (Kkj. 24.5.1805)

Halvor Arnesen f. 1736, død 1792

g.m. Olaug Svennungsdatter Julsrud i Degernes f. 1745, død 1818

Barn: 1. Kirsti Halvorsdatter f. 1765

g.m. Ole Olsen Frorud i Skiptvet/Julsrud i Degernes

2. Svennung Halvorsen f. 1768, overtok Rud

Se resten av søskenflokken i slektsregister.

Side 182 Eidsberg gårdshistorie bind III.

Svennung Halvorsen var født i Rakkestad. Han giftet seg sommeren 1790 med Marte Andersdatter Nord-Moen. Allerede fra 1789 bygslet han Kolstad av faren, men da denne gården ble solgt på auksjon i 1792, overtok han drifta av det nedre bruket på Nord-Moen, der Svennungs svigerfar Anders Andersen var død i 1790, og svigermora Inger Hansdatter døde i 1795. Svennung innløste partene i Rud fra sine søsken i tida fra 1793 til 1806, for i alt 1335 rd. (Skj. 12.23.10.1793, 25.7.1798, 13.10.1800, 9.2.1800,3.2.1806, 11.3.1806.)

Likevel ble Svennung boende på Moen i hvert fall til 1812. Han var en vel ansett mann, var lagrettmann i 1811 og var en av de tolv eidsbergingene som underskrev bygdas adresse til den norske kongen Christian Fredrik i 1814.

Svennung Halvorsen f. 1768, død 1842 på Rud

Gm.m. Marte Andersdatter Nord-Moen f. 1768, død 1846 på Rud

Barn:

1. Helene Svennungsdatter f. 1792

2. Inger Svennungsdatter f. 1795, død 1855 på Moen, ugift

3. Pernille Svennungsdatter f. 1798

4. Anne Maria Svennungsdater f. 1802

5. Hans Svennungsen f. 1808, overtok Nord-Moen død 1881, ugift.

6. Arne Svennungsen f. 1808, død 1809

7. Johanne Svennungsdatter f. 1812

g.m. Johannes Evernsen Lundeby (Grimstad), overtok Rud

Hans Svennungsen var den eneste sønnen som vokste opp. Han overtok Nord-Moen og døde ugift.

Tilleggshistorie fra ”Grimstad-Grini-Berger-slekta” side 198:

Svennung drev Moen nedre til om lag 1820. På den tiden overtok han odelsgården Rud østre. Han beholdt gården Moen nedre og overlot den til sin sønn Hans i 1827 for 1800 spd. (Skj. 8.8.1827.) Hans kunne betale gården når han ønsket det, gjerne etter foreldrenes død! I skjøtet er nevnt følgende rettighet: Rett til 3 dagers og 3 netters fri maling hvert år på Hjelmark-kverna som erstatning for damfestet til gården Moens grunn.

Gården Moen nedre og Nord-Moen ble på et eller annet tidspunkt slått sammen. Husene på Moen nedre er revet.

Rud kom derved til å følge slekta gjennom den yngste av Svennungs-døtrene, Johanne Maria. Hun giftet seg i 1833 med Johannes Evensen Lundeby (H), sønn av Even Arnesen Grimstad i Rakkestad og hans kone Kirsti Kristensdatter fra Øvre Grini i Hørland. Blant Evens barn var også Christen Evensen Melby €, Peder Evensen V. Haga og Johanne Evensdatter g.m. Kristian Arnesen S-Langnes.

Johannes Evensen kjøpte gården Lundeby i 1829, etter at broren Arne Evensen hadde forpaktet gården noen år. Johannes og Johanne Maria ble på Lundeby til 1842, da Johannes overtok Rud etter Svennungs død. Johannes satte Berger Andersen som forpakter på Lundeby, og i 1853 fikk Berger kjøpt Lundby. Johannes overtok Rud for 2774 spd., samtidig som han ga svigermora livøre på gården så lenge hun levde. (Skj. 7.12.1842. Føderådskontr. 27.10.1842.)

Johannes Rud var en dyktig gårdbruker, som ikke minst satset på førsteklasses kuer og hester. I 1874 fikk han førstepremie for en hingst. Marikuleringskommisjonen valgte Rud, som ”verken ver av de sletteste, ei heller af de bedste, men middels Gaard” til sammeligningsgård ved utarbeidelsen av den nye matrikkelen. De nye brukerne drev gården til å bli et mønsterbruk, først under Johannes, og enda mer under sønnen Johan Christian, som overtok Rud i 1882, mens Johannes tok føderåd. Til det som Johan overtok, hørte også Tangen, som Johannes hadde kjøpt fra Mortvet, og skogstykket Borgås under Lundeby. (Skj. 19.5.1882)

Johannes Evensen f. 1807 på Grimstad i Rakkestad, død 1886

g.m. Johanne Maria Svennungsdatter Rud f. 1812, død 1849 37 år

Barn:

1. Even Johannesen f. 1835 død 1840

2. Johan Christian Johannesen Rud f. 1837, overtok Rud

3. Berthe Sophie Johannesdatter f. 1839

g.m. Hans Christian Nilsen Granberg, Rånås/Ø.Bøler

4. Even Johannesen f. 1841, druknet i gårdsdammen 1845

5. Christian Sigvard Johannesen f. 1844, død 1930 ugift

Til Fossum (T) O. Bøler

6. Morten Edvard Johannesen f. 1846, død 1921, ugift

Til Ø. Bøler (T)

7. Anne Kirstine Johannesdatter f. 1848, død 1851

Johan Christian Rud overtok Rud med Mortvettangen og Borgåsskogen for kr. 32000. Han fortsatte arbeidet for å få fremragende husdyr og oppnådde premier for storfe og hester. Han kjøpte gode dyr bl.a. på auksjoner, og en historie om hans iver på området forteller at han fortsatte å by over de andre interesserte. Til slutt var det en annen eidsberging som sa til Johan: ”Gull kan kjøpes for dyrt, det au, Johan”. Johan ble ikke svar skyldig: ”Ja, men ente æi go’ ku”.

Både Johan og Maren var aktive i kristenlivet i bygda. Johan var en av ”de gamle venner” innen haugianerbevegelsen, og på St. Hans ble det holdt møter på låven på Rud, der kjente predikanter deltok. Johan var også et av de første styremedlemmene i Eidsberg Indremisjonsforening. I 1890 ble han styremedlem i den nystifta foreningen ”Hjemmets venner”, sopm kjøpte Henrik Mysens gård på Nord-Mysen til syke- og aldershjem. Også i politisk liv var Johan Rud aktiv og satt i både herredstyret og formannskap.

Johan Christian Rud f. 1837, død 1907

g.m. Maren Helene Lund Sletner f. 1847, død 1919

Barn:

1. Gunerius Rud f. 1874, til :. Bøler

2. Johannes Rud f. 1875, overtok N.Knoll

3. Ludvig Rud f. 1879, overtok Rud

4. Kristian Rud f. 1882, til Ø. Haga

• Ludvig Rud (1879 - 1969)
• Ludvig Rud

Ludvig Rud f. 1879, død 1969

g.m. Sidsel Marie Skukkestad, f. 1885, død 1949

Barn:

1. Maren Helen Rud f. 1911

g.m. Hans Engen, Ø. Haga, ingen barn

2. Karoline Sofie Rud, f. 1912, død 1990

g.m. Kåre Edvard Høie. Salmonrud f. 1910, død 1988

3. Johan Kristian Rud, f. 1913, død 1985, overtok Rud

4. Hans Petter Rud f. 1914, til Finnestad

• Johan Kristian og Hans Petter Rud
• Fra venstre: Ludvig Rud F. 1879-1969, Johan Kristian Rud F. 1913-1985, Ludvig Rud F. 1942-2015

Johan Rud fikk landbruksutdannelse både på Haga og Kalnes og forpaktet gården fra 1947. I 1957 overtok han den fra faren for kr. 190000. (Skj. 23.6.1958). Johan fortsatte tradisjonen med å ha førsteklasses storfe og hester, inntil han i 1974 solgte besetningen og gikk over til kornproduksjon. Han var medlem av skolestyret og andre styrer. Han døde plutselig under arbeid på låven i september 1985. Gårdsdrifta ble overtatt av barnebarnet Johan Kristian Rud. Ludvig Rud drev forpaktning av andre gårder. Ludvig bygde seg egen bolig på Rud (brnr. 3).

Johan Kristian Rud f. 1913, død 1985

g.m. Maren Melby fra Melby f. 1917

Barn:

1. Ludvig Rud f. 1942

g.m. Solveig Helene Korseberg fra Torsnes f. 1942

Barn:

1. Mai Birgitte Rud f. 1967

samboer med Per Frode Aas f. 1956, senere skilt

Barn:

1. Malin Rud Aas f. 1987

Mai Birgitte Rud senere g.m. Rune Johansen, Askim f. 1971

Barn:

2. Magnus Rud Johansen f. 1999

3. Herman Rud Johansen f. 2003

2. Johan Kristian Rud f. 1969

G.m. Christina Kingsrød, Eidsberg f. 1973, senere skilt

Barn:

1. Sommer Josefine Christinadatter Rud f. 2002

2. Sigrid Neva Amerika Christinadatter Rud f. 2004

3. Jørn Olav Rud f. 1972

G.m. Hege Hummelvoll i 2000, senere skilt

Barn:

1. Hannah Hummelvoll Rud f. 2007

4. Julie Kristine Rud f. 1974

Samboer m. Sten Erik Berntsen, Oslo

Barn:

1. May-Helene Berntsen f. 2012

2. Dennis Berntsen f. 2015

2.Thorvald Rud f. 1943 ugift

3. Else Marie Rud f. 1947 ugift

4. Anne Sofie Rud f. 1951

g.m. Hans Kristian Øiestad f. 1949

Barn:

1. Aase Maren Øiestad f. 1977,

2. Inger Johanne Øiestad f. 1984

OM PLASSENE TANGEN, SVINGEN OG OSPELUND –

se Eidsberg Gårdshistorie bind III

Kilder:

Eidsberg Gårdshistorie bind III

Om slekta på Rud kan en lese mer i boka

”Søegaard-Haraldstad-Grimstad-Grini-Berger-slekten” av Leif Ottar Berger.

(Det finnes også et utrykt hefte om ”Ætten på Østre Rud i Eidsberg” av Isak Lundsrud).

DIVERSE TILLEGG

LIVET PÅ RUD, MOEN NORDRE, KOLSTAD - om gammel og nyere tid.

For å se omtrent hvordan livet artet seg på den tiden tar jeg med noen folketellinger.

Folketellingen for 1801 viser at på Rud bor:

Olaug Svennungsen – husmoder 62 år – enke etter første ægteskab

Yrke: Selveijer og bruker af halve gaarden og lottebruger den anden halve deel for sin sønn.

Niels Halvorsen – hendes børn – 23 år – ugift

Hans Halvorsen – hendes børn – 18 år

Anne Halvorsdatter – hendes børn – 25 år

Maria Halvorsdatter – hendes børn – 20år

Folketellingen for 1801 viser at på gården Moen Nordre v Øvre bor:

Svennung Halvorsen – Huusbonde – 32 år – begge gifte 1. gang,

Lever av sitt gaardsbrug

Marthe Andersdatter – hans kone – 33 år – begge gifte 1. gang

Helena Svennungsdatter – deres børn – 8 år

Inger Svennungsdatter – deres børn – 5 år

Pernille Svennungsdatter – deres børn 3 år

Svennung Nielsen – tjenestefolk 25 år ugift

Thore Hermansdatter – tjenestefolk – 26 år

Thore Berntsdatter – tjenestefolk – 33 år

Folketelling for 1865 viser på Rud:

Johannes Evensen – husfader – gårdbruker og selveier – 59 år

Johan Christian Johannesen – hans søn – hjelper faderen – 29 år

Christian S. Johannesen – hans søn – hjelper faderen – 22 år

Morten Edevard Johannesen – hans søn – hjelper faderen – 20 år

Johanne M. Hansdatter – hans datterdatter – 7 år

(datter av Berthe Sofie f. 9.2.1839, g.m. Hans Nielsen Svenkerånås f.1835.)

Folketelling for 1900 viser på Rud:

Johan Christian Rud – Gaardbruger – f. 1837

Maren Helene Rud – Gaardbrugerkone - f. 1847

Johannes Rud – Gaardsarbeide – f. 1875

Kristian Rud – Gaardsarbeide – f. 1882

Sofie Lund – slægtning (kusine av Maren) – f. 1863

(som ble morløs svært liten)

Karin Karlson – kokkepige – f. 1872 i Sverige

Kjersti Vindfold – budeie – f. 1872 – fra Gol i Hallingdal

Olga Hansen – indlagt fattiglem – f. 1892

Anne Marie Nilsdtr. – sypige – f. 1848 - bor på Udalholt –

Magnus Olsen – Gaardsarbeider – f. 1880 – i Kristiania

Konrad Kvernstrøm – sadelmaker – f. 1860 i Sverige – bosted Borge

Folketelling for 1801 viser hvem som bodde på gården Kolstad:

Smed Larsen – husbonde – Gaardbruger og selveyer – 26 år – i første ægteskab

Hellene Halvorsdatter – hans kone – 40 år – i andet ægteskab

Holm Larsen – husbondens broder – tjenestefolk – 20 år

Marthe Nielsdatter – tjenestefolk – 21 år

FORKORTELSER

LANDSKYLDENHETER, ELDRE MÅL OG VEKT

Fra 1500-årene til 1838

1 skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund = 72 bismemerker

1 fjerding = 5 lispund = 180 bismemerker

1 lispund = 4 ringsmonn = 36 bismemerker

1 remål = 4 ringsmonn = 9 bismemerker

1 ringsmonn = 2 ¼ bismermark

MATRIKKELSKYLD 1838

1 skylddaler = 5 ort = 120 skilling

1 ort = 24 skilling

MATRIKKELSKYLD 1886

1 skyldmark = 100 øre

MÅL OG VEKT

KORNMÅL

Fra 1661-1710 usikker omregning til liter

Fra 1663 1. mai ble en tønne satt = 144 potter = 139,4 liter

Se ellers side 14 Eidsberg gårdshistorie bind III

MYNT

”I det 17. hundreåret hadde vi riksdaler, riksort, skilling og hvid.

1 riksdaler = 4 riksort,

1 riksort i 24 skilling og 1skilling i 3 hvid (eller album)”

14. juni 1816:

1 speciedaler = 5 ort = 120skl. 1 ort = 24 skl. (skilling)

Speciedalermynt ble slått 1819.

16. oktober 1875: 1 krone = 100 øre

Ved innvekslingen var 1 spdl = 4 kroner.

Se ellers side 15 Eidsberg gårdshistorie bind III

FORKORTELSER SOM FOREKOMMER I GÅRDSHISTORIEN

Leding = leidang = sjømilitær forsvarsordning. Etter 1100-1200 tallet omgjort til skatt.

Alb. = album = hvitt/hvid myntenhet

Bmrk. = bismermark (vektenhet)

Bnr. = bruksnummer

Bpd = bismerpund (vektenhet)

Bs. = bygselseddel = forpakterbrev

DN = Diplomatarium Norwegicum = samling norske dokumenter fra middelalderen til ca 1570.

Fjg. = fjerding (vektenhet landskyldenhet)

Fjk. = fjerdingkar (måleenhet)

Obl. – obligasjon (pantebrev)

RB – Røde Bok, Oslo-bispen Eystein Aslakssons jordebok over kirkegods omkring 1400

Rbd. – riksbankdaler (myntenhet 1813-1816)

Rd. – riksdaler (myntenhet til 1813)

Sk. – skifte

Skj. – skjøte

Skjp. – skjeppe (måleenhet)

Skl. – skilling (myntehet til 1875)

Skpd. – skippund (vektenhet, landskyld)

Sp – spann (vektenhet)

Spd. Speciedaler eller spesidaler (myntenhet 1816-1875)

S:V. – sølvverdi (om pengene i 1813)

Stg. – setting (måleenhet)

t. – tønne

test. – testamente

tge. – tunge – (kornvarer etter vekt)

År og dag – rettsfrist i eldre rettsspråk: 12 måneder og 6 uker.

Tillatelse til avskrift av "Eidsberg Gårdshistorie Bind III, Gården Rud", er gitt av Eidsberg Historielag ved Unni Gangnes, leder.


Solveig Korseberg