JORDMORA PÅ KORSEBERG

Av Solveig Korseberg

IDA OTHILIE KORSEBERG

Født Paulsen, Djupvik i Troms den 28. juni 1875

Ida var datter av Johanna Nilsdatter fra Urnes i Sogn og Paul Olsen fra Sel kommune i Gudbrandsdalen.

Foreldrene flyttet fra hver sin kant og kom først til Målselv. Der fant Paul Olsen sin første kone. I dette ekteskapet fikk han 8 barn, 6 av disse emigrerte 1879 til USA. Han kjøpte i 1848 gården Djupvik i Lyngen, nå i Kåfjord kommune, Troms. Han ble enkemann i 1870 og reiste igjen til Målselv hvor han fant seg ny kone – Johanna Nilsdatter og giftet seg i 1873. I dette ekteskapet fikk han 8 nye barn - hvorav 2 døde som små.

Ida ble født som nummer to i søskenflokken. Vi ser av fadderne at familien hadde omgang med lærere og handelsfolk. Oppveksten ble nok preget av det som var vanlig for jenter. Hun lærte søm, hekling, dyrehold, matlaging, vask og stell av tøy. Alle nødvendige aktiviteter i et samfunn med naturalhusholdning og sjølberging.

Vi ser av korrespondanse at det var en sterk samhørighet i familien. Djupvik var etter forholdene et lite sted. Men det var livlig der på den tiden. Det var store barneflokker og mye folk. Hennes far Paul Olsen drev gården og hadde et sildebruk i tillegg. Gården var stor på den tiden (les om gården Djupvik i Lyngen Bygdebok) og Paul Olsen var en driftig bonde. Han fikk gravet vannrenner fra fjellet og ned til Djupvik og Spåknes. (Det var flere kilometer og vi ser restene i dag også) Han fikk også gravet og lagt en trerenne til avfallsvann fra huset og ned til sjøen. Paul Olsen var den første som brukte kunstgjødsel i bygda og dyrket rug på en del av jorda. Men som innvandret bonde ble han nok aldri noen storfisker. Derimot gikk han på jakt og han skjøt den siste bjørn i området og det ble da fritt for bjørn i ca. 100 år.

Lyngenfjorden var en utfordring i all slags vær og det var en stor opplevelse i både sorg og glede å komme til handelsstedet Lyngseidet hvor også kirken ligger.

Ingeborg Olsdatter hadde fulgt med sin datter Johanna fra Målselv og fungerte som jordmor. På den tiden var det ingen utdannelsesinstitusjon for jordmødre i Norge. Det var kun i København. Etter at Jordmorderskolen i Oslo, senere Bergen, kom i stand, ble disse ufaglærte kalt ”hjelpekoner”. Ingeborg hadde påvirket til at Ida skulle følge i samme sporet. For øvrig ble jeg også i tidlig alder oppfordret til å bli jordmor,. Men jeg syntes det holdt med dyrefødsler.

Ida hadde nok utferdstrang og det fortelles at hun reiste ut som 16-åring, antakelig til sin søster Jensine Margrethe, som var gift med lærer Hødal og bodde på Jeløen ved Moss.

Ida som konfirmant

Som 18-åring var hun igjen tilbake i Djupvik og ble forlovet med lærer Rasmus Dyrkoren. Han flyttet til Lærdalsøren. Vi har et brev fra han fra 1894 hvor han ønsker at hun skal komme dit. Da var hun i Moss hos sin søster som fødte en datter.. Hun reiste til han, men det var for å pleie han, han døde nemlig ikke så lenge etter av tuberkulose.

I 1898/99 reiste Ida til Bergen for å ta sin planlagte utdannelse. Hun var elev ved Bergen Jordmorskole og Kvinneklinikk og ble uteksaminert 30. oktober 1899.

Jordmorskole-kullet, Ida Othilie nr. 4 fra venstre 2. rekke

Jordmor-eksamensbeviset

Ida fikk ta del i mang en kamp for rettigheter som i vår tid synes selvsagt. Hun var og ble også en usedvanlig selvstendig dame, men ikke alltid like lett å forholde seg til i familien. Det var stor respekt rundt henne og hun ble alltid kalt ”Jordmora” eller fru Korseberg. Hun hadde mange venninner og det går fram av korrespondanse at både Ida og Thomas hadde mange venner og stor kontaktflate.

Ida fikk sin første stilling som jordmor i Moss i en kort periode.

I 1900 fikk hun stilling som distriktsjordmor i Torsnes og hadde den til ca. 1942.

Da hun fikk stillingen i Torsnes hadde ordføreren gitt tilbud om leilighet og hun fikk leie den ene av to leiligheter i 2. etg. i huset Thorstensen landhandel Holmgård (siden kalt Musikkhuset).

I Torsnes traff hun sin tilkommende mann Thomas Ferdinand Korseberg og de giftet seg 31. desember 1901.

Hun fikk mange fødsler å ta seg av. Holm var et sted med mange unge familier og Thorsø Herregård hadde mange og store barnekull på alle sine husmannsplasser.

Mange kom selv med hest og vogn og hentet jordmora, men hvis de ikke hadde anledning til det, var det Thomas eller sønnen Olav som måtte opp midt på natta og kjøre henne ut. Min far Olav hadde ikke tall på all nattkjøringen han hadde hatt. Det kunne særlig være vanskelig å ta seg fram til husmannsplassene på Thorsø. Det var dårlig med veier og hun måtte ofte ta seg fram den siste delen til fots.

Ida fortalte at når hun ankom til den fødende, forsvant alle barn som ånd i en fillehaug. De ble søkk borte, under senger og inn i skap og kom ikke fram før fødselen var over. For øvrig ble det sagt at alle barn ble hentet i ”jordmor-dammen” på Korseberg..

Mannfolka holdt seg gjerne unna når det var en fødsel på gang. Men en gang kom en nybakt far luskende da Ida skulle reise etter vel utført gjerning. Det var tydelig at han hadde noe på hjertet. Jo, han lurte på hvor lenge han måtte vente før han kunne gjenoppta sitt ekteskapelige samliv. Dette syntes Ida var svært upassende akkurat da og svarte spisst: ”Du får i det minste vente til jeg har gått”.

I mange år var prisen pr. fødsel fem kroner. Men på et kort fra Fredrikstad og Omegn jordmorforening i 1921 blir hun gjort oppmerksom på at hun må overholde minstetaksten på kr. 40,-. Dette var prisen på en fødsel som varte høyst 6 timer, etter 6 timer var det et tillegg på 50%. (Det tyder på at hun har holdt for lav pris, da tonen er skarp!). Det må ha vært en stor utgiftspost der det var langvarige fødsler.

En lærebok finnes etter Ida Korseberg som heter ”Lærebog for Jordmødre” Mange notater har hun ikke gjort i den men øverst på tittelsiden har hun med sirlig skrift nedtegnet den aller viktigste lærdom fra Jordmorskolen i Bergen.:

”Nest etter Gudsfrykt er Renslighet den største Dyd”.

Denne læresetningen levde hun etter i sitt 40-årige virke som distriktsjordmor. Og hun var stolt over at hun ikke opplevde dødsfall på grunn av infeksjoner som skyldtes manglende renslighet. Alle fødende i bygda visste utmerket vel at det måtte være rikelig med kokte kluter og kokende vann stående klart når hun ankom. De stolte på jordmora og hadde stor respekt for henne, men hun selv beklaget seg ofte over at de fødende ikke fulgte hennes råd om hvile og ro den første tiden etter fødselen. Gang på gang opplevde hun at de sto bøyd over vaskebaljen kort tid etter når hun kom på kontroll..

Ved hennes egne fødsler hadde hun Hanna Åsen til hjelpe seg. Hanna var hjelpekone for flere rundt omkring. Men jordmora klippet selv navlestrengen på alle sine tre barn.

Det ble feststemning på Holm (Nabogården) da Jorunn Dahl kom til verden den 17. mai 1938. Jordmor Ida ble akkurat ferdig med fødselen på formiddagen til musikkorpset og toget skulle gå fra kirken. Da gikk pappa John bokstavelig talt ut med nyheten, heiste flagget og korpset masjerte inn på gården og spilte for anledningen. Det må vi si ble en ekstra markert fødsel og 17. mai der på gården.

Ida var opptatt av at barn skulle ha det bra. Det fortaltes at hun, når hun var på byturer fikk se mødre eller fedre som ristet sine barn, gikk hun resolutt over gata, tok fatt moren eller faren og ga denne en korreks, slikt gikk ikke an! Det var ingen som turte si imot. Det hadde vel heller ingen virkning. Hun tålte slett ikke at barn ble tuktet.

Min søster Synøve og jeg ble koppevaksinert av ”mor” . Men i motsetning til andre som fikk to sprøyter, fikk vi bare en. Det var fordi ”det var så vondt for oss”. I 1943 gikk det difteriepidemi og hun satte også vaksine, men ikke på meg, da hun ikke orket å stikke meg!

Det var også vanlig å årelate. I jordmorkofferten, som oppbevares op Korseberg, ligger årelatingskniv, nål og sytråd.

Fra 1943 hadde hun sluttet offentlig, men hun var likevel jordmor for noen som ønsket det.

Den siste fødselen var i 1943 da min kusine Astrid ble født.

Ida hadde mye å gjøre. Hun hadde full jobb. Livet på Korseberg var som for de fleste bondekoner på den tiden. Hun fikk diplom for fint hønsehold med Hvite Italienere. Det var også mye gjess. Vi har flere bilder av gåseflokken i den store dammen på Korseberg.

Ida Othilie med gåseflokken

Det var dugnad da gåseslaktingen foregikk. Da samlet det seg koner for å plukke dun og fjær. Det var da også rikelig med dyner og puter på gården. Hun spant garn og strikket av hvit ull.

I ledige stunder heklet hun sengetepper og broderte hardangersøm til mange overlaken med putevar. I tillegg broderte hun med perler, og jeg har et nydelig ostebånd i perlebroderi. Det ble mange flotte håndarbeider.

I mai 1946 døde far Thomas brått. Det ble selvsagt et stort savn, men det var folk og røre på Korseberg og livet gikk sin gang.

Renslighet og renhold var utpreget hele livet gjennom. Lærdommen fra jordmorskolen satt fast. Det var ingen forskjell på liv og lære. Vi måtte vaske hendene hver gang vi hadde vært ute og vi ser av bilder at hun hadde hvite forklær tilogmed i fjøset. Jeg husker godt at også hennes datter Hjørdis gikk i fjøset med nystrøket hvitt forkle! Det ble lært bort til de neste generasjoner.

Hjertelidelse og alderdom kom etter hvert. Hun hadde store problemer med å gå i trapper eller gå langt, men jeg hørte aldri at hun klaget, hun satte seg ned midt i trappa og hvilte en stund, så gikk hun opp til seg selv.

Ida Othilie Korseberg sovnet inn skjærtorsdag 7. april 1955.

Nabo Odd Ragnar Dahl forteller at han og faren John A. var i smia på den tiden da flagget på Korseberg ble heist på halv stang, da sa John A.: ”Nå er jordmora død!” En gjerning og liv som jordmor, husmor og bondekone var over. Hun ble lagt i kista av fru Solveig Delebæk, helsesøster på den tiden. Kista sto i penstua under prismekrona som hun hadde kjøpt i 1907. På begravelsesdagen fredag 15. april ble kista ført fra hjemmet til kirken med hest og flatvogn. Alle i familien fulgte etter til fots. Flere jordmorkollegaer fulgte i begravelsen, det var staselige, eldre damer.

Det var damer som hadde hjulpet mange liv inn i verden og som nå var på vei ut av verden og vi unge gikk inn i en annen tidsalder hvor det ble uvanlig å føde hjemme.

Kilder:

125 års jubileumsskrift for Bergen Jordmorskole og Kvinneklinikken

Synnøve Hermansen, Korseberg - barnebarn

Odd Ragnar Dahl, nabo

Bygdebok for Lyngen