MINNEORD


Ragna Emilie Vinje sovnet stille inn mandag 18. februar 2008 på Birtavarre sykestue.

Hun var født 25. oktober 1914 i Djupvik og ble altså 93 år. Ragna giftet seg med Ottar Meier Vinje fra Målselv og bosatte seg der. De fikk tre barn: Asbjørn født 1938, Brit Torgun født 1939 og Rolf Oddmund født 1941. Alle tre fikk leve bare noen måneder. Vi kan bare ane hvilken ufattelig lidelse og sorg Ragna og Ottar fikk. Ragna levde i håpet og gledet seg til å få møte dem alle igjen, og endelig har hun møtt dem. Hun kan synge i det himmelske kor sammen med alle sine fire. Ragna var nemlig glad i å synge. Like til det siste sang hun sammen med Elsa Røkenes, som var gudbarn, og ofte kom på besøk, en sang av Bj. Bjørnson i ”Arnljot Gelline” som heter ”Hvem banker saa silde på Klostrets port” Hun husket hvert ord. Og vi som var samlet til grillfest på Bakken i Djupvik da amerikanerne kom i 2003 vil aldri glemme Ragna da hun sang med på alle de kjente norske sangene som jeg hadde laget til allsang, og da sang hun alle vers! Og selvfølgelig kunne hun alle salmene utenat. Hun hadde en imponerende hukommelse på alle felt.


Da jeg skrev mitt slektshefte om Pedersen og Paulsen-slekta i 1992 var det etter samarbeide med Ragna og Laila Paulsen. Mange av slekta hadde emigrert og vi var uten noen som helst forbindelse og hadde bare få opplysninger om de som hadde reist til Amerika. Takket være at Ragna hadde tatt vare på korrespondanse mellom henne selv og hennes far Nils Kristian (som døde i 1915) kan vi nå telle ca. 1500 navn på utvandrede og deres etterkommere fra Djupvik og Folda-området. Nils Kristian hadde kjøpt Amerika-billetter, men han døde plutselig og etterlot seg fire små barn. Ragna var da et år! Da var det godt å ha en stor familie i Djupvik. Hun reiste også ofte tilbake til Ingeborg, Johanna, Olav og Mary. De siste årene fikk hun bo på ”Sjura” i sitt kjære Djupvik og til slutt i Birtavarre.


Ragna og søsknene vokste opp i ”Storgården” i Djupvik. Der var det mye aktivitet og Ragna hadde et spesielt forretningstalent som hun brukte til å ha en liten forretning i spiskammeret i huset. Hun kjøpte og solgte forskjellige ting og tjente penger som hun sparte. En dag hadde hun nok til sykkel og hun ble den første i Djupvik som kjøpte seg sykkel! Likeså kjøpte hun tidlig fotoapparat som hun brukte flittig. ”den jenta springer nå alltid rundt med det apparatet” ble det sagt. Det er flere som er glade for det nå!


Livet i Målselv sammen med sin kjære Ottar ble mye hardt arbeid. De drev Målselv Betongindustri hadde lastebil som de fraktet stein med. Det ble ofte lange og slitsomme dager. Ragna var aldri redd for å arbeide og hun hadde god helse. Det kom det godt med at hun var modig og sterk og hadde forretningssans. Ragna var også aktiv i Misjonsmenigheten.


Ragna vil alltid være i mitt minne som et elskelig menneske, men også modig og tøff. Første gang jeg møtte henne var i Djupvik i 1986. Hun kjørte sin Volvo fra Målselv til Djupvik mange ganger og var godt opp i årene før hun parkerte bilen for godt.

Jeg glemmer aldri hennes gode humor, latter og hennes evne til å imitere på en stillferdig og lun måte så vi andre fikk mang en god latter. Ragna var alltid fornøyd med livet, tok alle tildragelser som de kom og takket Gud for hver dag.

Jeg gjengir her vers som Ragna kunne utenat fra Bj. Bjørnsons ”Arnljot Gelline ”FJÆRDE SANG Foran sydens kloster”

:







”Hvem banker så silde på klostrets port?”

”Fattig mø ifra fremmed land.”

”Hva lider så du, og hva har du gjort?”

”Alt et hjærte, det lide kan.

Men intet har jeg gjort;

Jeg trætner, jeg trænger,

Jeg kan ikke stort, og dog må jeg længer.

Luk op, jeg har ikke sted,

jeg har ikke fred.”


”Hva heder det land som du har forlatt?”

”Nordenlandene, langt herfra.”

”Hva voldte du stanset just her inat?”

”Kvinnerøsters ”Halleluja”…”

Det sken, det sang av fred,

På sinnet det sænktes;

Og alt hva jeg led,

Sig løftet og længtes.

Luk op, luk op, for eier I fred

Så giv mig med!”


Og ”KOR AV NONNERNE FRA DEN OPLYSTE KIRKE”

”Kom barn, kom brud,

Kom in til Gud;

Kom synd, kom savn,

i Jesu favn.

Hvil synkende sorgen

På Horebs top,

Med lærken i morgen

Så kviddrer du op!


Fred være med Ragna Emilie Vinje’s minne.


Solveig Korseberg

Askim